Året begynte egentlig veldig stille og rolig, da jeg ventet på at Henny skulle få løpetid, så jeg kunne reise ned til Sverige og parre henne. Denne paringen hadde jeg planlagt så lenge, og alle detaljer innenfor parring osv. Månedene gikk, og i starten av april fikk hun løpetid, så i midten av april reiste jeg ned til Sør-Sverige, og traff hannhunden og de fantastiske eierne. En skikkelig gentleman av en hannhund, og han og Henny fant kjemien , og så ut til å passe som hånd i hanske. Men hun lot seg ikke parre. Vi hadde reist litt tidlig, og tenkte at det var nok derfor hun ikke lot seg parre, og vi var der i flere dager, men fremdeles ingen parring. Vi hadde tatt progesteron prøve før vi reiste og mens vi var der nede. Og tallene tydet på at vi var innenfor mens vi var der.. Jeg ga tilslutt opp å prøve noe mer med denne hannen, så vi reiste nordover igjen, og hadde avtalt et nytt møte med en annen hanne i håp om det skulle klaffe bedre, og nå var hun helt klart innenfor. Ble ikke akkurat klaff med den hannen heller. Henny hadde vel mest lyst til å spise opp hannen ved første øyeblikk ;) Og det jeg bemerket meg underveis var at vulvaen krympet i takt med at hun skulle være på topp. Det er ikke helt normalt.. Så vi reiste hjem igjen , uten noen vellykket parring. Skuffelsen var såklart stor.. All den planleggingen og så går alt i vasken på et blunk..
Jeg fikk forespørsel om jeg ville bruke en annen hanne på neste løp, tanken var fristende, og jeg lot meg friste til å si ja. Men etter en tur til veterinæren noen uker etterpå, så gjorde jeg en endelig beslutning. Magefølelsen min fortalte meg at noe var galt med Henny, jeg hadde ikke noe spesifikt å sette fingeren på , men noe var galt det visste jeg.. Og jeg fikk rett. Henny hadde dratt på seg urinveisinfeksjon, og hun går også jevnlig til kiropraktor, og ca 6 uker før vi reiste, så var hun tilnærmet perfekt i muskler og kropp. Men etter parringen hadde hun dratt på seg urinveisinfeksjon, skjevheter i bekken, og låsninger omtrent i hele kroppen. Det var da jeg gjorde min endelige beslutning, det blir ikke valper etter henne. Når hun ikke lar seg parre med to forskjellige hanner, og gått tom med den første. Nei da er det ikke meningen hun skal ha valper. Jeg vil ikke utsette min egen hund for den påkjenningen ved å få valper om kroppen hennes ikke takler det. Og både jeg og veterinærene jeg har pratet har tro på teorien om at hoggormbittet hun fikk i 2014, har en medvirkende faktor.. Kroppen hennes fikk seg en real smell og knekk etter den episoden. Så hun blir en konkurransehund på heltid :)
Første stevnet vårt ble da først i mai, og det ble tidenes dårligste disk fra min side... Og de fikk vi flere av utover sesongen. Jeg syns tydeligvis det var en fin ting en stund. Ikke repetere øvelser, ikke gå riktig, briefe feil... Men plutselig så løsner det, og resultatene ble bra.
I Lp så startet vi først nærmere slutten av juni. Og vi begynte med 2 premie og 2 plass, og så møtte vi veggen med dunderbrak... Mitt ønske om 1 premie og tittel ødela for oss for være helt ærlig. Jeg glemte helt fokuset på gleden og motivasjon, og tenkte kun på presentasjonen i forhold til poeng og tall, og var på en måte aldri fornøyd. Stevnene gikk bare dårligere og dårligere, helt frem til jeg fikk en skikkelig" wake-up "episode på en trening med Hilde som er en fantastisk instruktør. Jeg var skikkelig misfornøyd med treningen, hunden gikk jo som en bøtte med møkk. Og Hilde kunne ikke se hva som var så galt, og spurte meg om hva det var som var så ille, og jeg forklarte at jeg syns hun gikk så innmari dårlig, og da fikk jeg til spørsmål om jeg ville vite hva hun syns. Joda tenkte , det kan da vle bare gå en vei, nedover nå... Og det jeg fikk til svar var: " Jeg syns du er for streng med hunden din" Var det virkelig alt, tenkte jeg? Skulle vi virkelig ikke få beskjed om at det var bedre å legge opp lp, og gjøre noe annet...
At de ordene hun kom med da, skulle endre hele min tankegang og måte å trene på, hadde jeg aldri trodd. Vi fikk liksom en ny start, og ting løsnet sakte men sikkert utover høsten. Og har ikke gått tilbake gammelt mønster, og vi holder oss til det hun fortalte og lærte oss den gangen. Henny ble en helt annen hund å trene med bare jeg gjorde om treningen. Vi har fortsatt mye å jobbe med men det går fremover :)
På rasetreffet i august, fikk vi vist at det å legge om på treningen hjelper. Da gikk hun med super holdning, og jobbet helt fantastisk. Så hun gikk inn til en 1 premie og det med en null hoppet.
Vi var på riktig vei, og jeg gledet meg veldig til å kunne starte på neste stevne som var i slutten av august.
Vi trente jevnt og trutt, og følte meg veldig avslappet for dette stevnet, ikke noe stress eller press for å måtte klare 1 premie nå. Vi skulle kose oss.. Men den gleden snudde veldig fort, og satte alt på hodet løpet av få sekunder.
Vi stilte opp til fellessitt, og ting gikk som de pleier, men jeg bemerket meg at Henny satt mer urolig med hodet enn vanlig, jeg tenkte ikke så mye på det der og da.. Tiden var ute og vi gikk mot hundene, og plutselig helt ut av det blå angriper nabohunden Henny... Min reaksjon var kun å få den andre hunden bort fra Henny, så jeg tenkte ikke over hvilken hund jeg tok i, de skulle skilles... Vi fikk skilt de og fjernet den andre hunden fra Henny. Jeg gikk over Henny for å se etter skader, da dette var et ganske stygt angrep, og Henny skrek så stygt... Der og da så finner jeg ingen skader, og tenkte at dette gikk fint.. Jeg fikk den tiden jeg trengte for hente meg inn igjen , da jeg hadde bestemt meg for å fortsette stevnet.. Jeg bare stresset meg opp jo mer tid jeg fikk, så jeg ga kun beskjed til dommeren at vi går i gang.. Og Henny fullfører fellessitten til en 10er, og det bare en 15-20 minutter etter å ha blitt angrepet. Dekken gjorde hun veldig fint, men litt rot fra meg gjør at jeg kommanderer feil, og det blir litt rotete oppsitt og neddekk, men jeg var jo ikke akkurat tilstedeværende under dekken, så det gikk som det gikk.
Jeg setter Henny fra meg i stolen min, og plutselig så oppdager jeg at min hvite hund plutselig er helt rød på hofta... Og der var skaden etter angrepet. Hjørnetannen til den andre hunden hadde gått gjennom huden, heligvis kun det første hudlaget, og ikke truffet noen sener eller muskler.
Jeg får taki dommeren, og ber vedkommende se på såret, og spør om jeg får fortsette og ja det fikk jeg om hunden ikke viste noe ubehag eller smerte. Jeg kunne ikke se noe på Henny egentlig, så vi fortsatte prgrammet, og jeg merket hun var dempet da vi gikk programmet. Hun dro kun på seg en null, og det på ruta. Hadde hun tatt ruta slik hun pleier,så hadde hun faktisk gått til 1 premie. Det er en veldig sterk presentasjon etter et slikt angrep. Hun har en vilje av stål min lille hund. Jeg reiste rett til veterinæren med henne, så fort vi var ferdige.. Jeg fikk jo verdens dårligste samvittighet for å fullføre stevnet, men tror det var veldig lurt av meg sånn i ettertid. Hos veterinæren ble hun satt på smertestillende og antibiotika, da det fort gjort er bakterier i slike hundebitt.
Jeg levde jo i troen at min hund var såpass mentalt sterk, så dettte kom hun fort over, og ikke ville bry seg noe om.. Jeg valgte å starte på et uoffsielt lp stevne en uke etter, for å sjekke statusen på henne. Og hun satt i fellessitten, og tenkte at ja dette gikk fint. Og så kommer fellesdekken, og hun kommer krypende ut av dekken. Henny har aldri flyttet seg noe sted fra felles, hun har satt seg opp, men aldri flyttet seg fra stedet hun er. Og det var første aha -opplevelse etter angrepet, og jeg dro med meg spenningen fra fellesen videre inn i programmet, og jeg ødela litt for oss. Men vi er to som skal komme oss over en slik situasjon, ikke bare hunden..
Vi hadde alt meldt på til neste stevne , før angrepet fant sted. Så vi skulle prøve, men nå følte jeg meg veldig usikker. Dette stevnet var kun to uker etter hendelsen, og jeg visste vi ikke var kurert.
Vi stilte opp i fellesitt,og Henny kommer krypende ut av sitten rett mot meg, og da visste jeg at vi hadde en større jobb foran oss.. Jeg valgte å stå over fellesdekken, for å ikke gjøre henne mer utrygg, og ikke ta med den følelsen inn i programmet videre. Hun jobbet egentlig veldig på resten,og fikk et lite arbeids uhell med ruta, da farten var super, men hun klarte å legge rett utenfor rutebåndet, så det ble en nul.. Men var fornøyd med innsatsen hennes :)
Vi har inne en intensiv stevnekjøring, da jeg følte et press på meg at jeg måtte klare den tittelen i 2016, så vi hadde meldtp nok et stevne, dette også en uke etterpå. Denne gangen var vi alene i klassen. Da kunne vi gi henne litt pusterom uten andre hunder tilstede i fellesen, og hun satt og lå på felles, om litt ukomfortabel, så gjorde hun jobben sin. Men hun mislikte sterkt området stevnet var på, så hun gikk ikke slik super bra resten av prgrammet, men å få orden på fellesen første prioritering.
Jeg måtte nå innse at den tittelen ville vi ikke klare i år, og jeg syns det var veldig tungt å fordøye..
Henny fikk nå fri fra lpstevner i 1,5 måned, men vi trente som vsnlig, og bygde henne opp igjen skritt for skritt i fellesen.
Første helgen i november skulle vi starte dobbel lp stevne, og dette var årets siste lpstevne. Hun føltes veldig trygg og fin på trening i felles, og håpet vi kunne se fremskritt på stevne også. Denne helgen hadde værgudene bestemt seg for at snøen skulle komme, og det i mengder, så vi hadde tidenes snøras fra taket. Henny satt veldig fint i fellessitten, virket ikke utrygg i forhold til de andre hundene, men lot seg påvirke av at det raste fra taket. Det er helt lov. I dekken hadde vi tidenes flaks. Her var det også været som gjord at hun satte seg opp på 1,34 minutter. Da snakker man om å ha gullhår i rumpa, da grensen for godkjent er 1,30... Hun gikk veldig bra resten av programmet med herlig holdning gjenom programmet, men hun var litt uheldig med ruta, da det kom et nytt digert snøras akkurat i det jeg dekke henne i ruta, så vi brukte opp kommandoene for hele øvelsen, og dermed fikk vi en null. Men jeg var virkelig så fornøyd med henne, så det spilte ingen rolle.
Dagen etter var det nytt stevne, og da hadde været snudd om , og det snødde ikke lenger slik ekstremt, så faren for takrasvar mye mindre. Og Henny startet med å toppe det hele med 10 på fellessitten. Hun satt helt rolig og avbalansert som hun pleide. Da hadde jeg nådd målet mitt <3 Og hun gikk til en 9er på dekken. Resten gikk også veldig greit i første ringen, men hun skrudde seg litt av i andre ringen, men hun klarte likevel å gå seg inn til 1 premie, og 1 plass. For en måte å avslutte lpsesongen på.Og det to måneder etter angrepet. Det var en skikkelig seier for oss begge.
Vi kan helt sikkert si at 2016 er det året som har gitt oss mange utfordinger, men vi har kommet sterkere ut av det begge to.
Så en liten oppsummering hva hun har prestert i rally dette året, tross en litt kort sesong :)
- 1 plass med 199 poeng i klasse 2
- 2 plass med 197 poeng i klasse 2
- Tittel i klasse 2
- 7 plass med 190 poeng i klasse 3 (debut)
- 1 plass med 198 poeng i klasse 3.
Hun har gått 9 rally stevner i 2016 og 5 av de disket vi, og 4 av de var 1 premier. Jeg er meget fornøyd med det hun har prestert i ringen i år :)
I LP har vi møtt på litt større utfordinger men her har hun også gjort det bra :)
- 2x 1 premie
- 3x 1 plass
- 1x 2plass
- 1x 3 plass
av totalt 9 stevner i år. Jeg er alt i alt veldig fornøyd :)
Til neste år har vi satt os to mål konkurransefronten, to overkommelige mål, uten at jeg trenger å måtte strekke strikken for langt for nå de.
- Tittel i kl 3 i rally og tittel i kl3 i lp. Da NKK la championatet til kl3 i lp, så kan vi faktisk få tittel i klasse 3 likevel, og kanskje på sikt klare championatet i tillegg. Vi mangler kun en 1 premie i begge grener ,og det skal vi klare. Nytt program i lp , som vi gleder oss til å ta fatt på, og nå er den dumme metallen borte :D
Nå skal vi lade opp til et nytt år, forhåpentligvis uten slike dumme hendelser. Har troen på at 2017 vil bli et bra år :) Tusen takk til alle som har støttet og hjulpet gjennom 2016. Dere vet hvem dere er <3
Så en haug med bilder fra årets som har gått :)
