Søndag 4.mai skulle jeg og Henny gå
en lang tur, til en av de 10 på topp turene som finnes rundt
omkring. Vi hadde ikke kommet mer enn et par kilometer, før Henny
bykser mot et kratt. Reagerte ikke på det, da hun gjerne gjør slik
når hun skal fange mus. Ved en nærmere titt, så oppdager jeg at
det ligger to ormer i et kratt og soler seg. Det kommer noen stygge
gloser der og da,og gir Henny beskjed om å ikke tenke tanken på
hoppe en gang til. Det jeg reagerte mest på var den lå en klassisk
hoggormfarget og en kullsort en. Og det var den sorte som var hissig
og mer gjerne skulle bitt litt til. Da tenke jeg ikke tanken på at
den sorte var hoggorm,trodde det var en buorm eller lignende, og blir
stående å se på de ekle krypa, før vi spurter forbi og fortsetter
turen.
Jeg merker at Henny blir hengende litt
etter, og ser da at hun halter og det kommer blod fra beinet
hennes..Løfter henne opp på armen, og går ut på grusveien rett
ved, og tar noen telefoner for å forhøre meg om denne sorte ormen
var en hoggorm eller ikke. Vet jo at hunden må inn til veterinæren
om den er bitt av hoggorm uansett. Titter på litt nøyere på beinet
hennes, mens jeg prater i telefonen,og ser antydning til en liten
hevelse rundt håndleddet. Og da er det ingen tvil, hun er bitt av
hoggorm. Og det mest sannsynlig to ganger..
Får tak i min svigermor som kommer å
henter oss på grusveien langt inne i skogen,og får kjørt oss til
bilen min, så jeg får dratt til veterinæren med Henny, og på den
korte tiden hovner håndleddet hennes mer opp.
Kjøreturen til veterinæren tar ca en
time,og når jeg ankommer så har hele beinet hennes hovnet opp til
det dobbelte, og veterinæren stod klar til å ta oss imot, da jeg
ringte og varslet at vi kom , da jeg oppdaget bittet.
Veterinæren lytter, sjekker puls og
helsestatusen hennes. Henny begynner da å bli slapp,og blir kun
slappere jo mer tiden går,og hun går over i sjokk like etterpå, og
får sirkulasjonssvikt som følge av bittet. Øynene hennes blir
stive, og kjeven låser seg helt, og det er ikke mulig å få noe
kontakt med henne der hun ligger på fanget mitt. Hun puster jevnt
hele tiden. Hun får satt inn et veneflon i det friske benet, og
behandlingen begynner. Fikk serum, smertestillende og antbiotika.
Etter en stund ser vi at kroppen hennes
reagerer på behandlingen, slimhinnene begynner å få igjen fargen
og fuktigheten. Men fremdeles ikke noe kontakt med henne. I tillegg
til alle medisinene får hun væske intravenøst. Og det tas en
blodprøve, for å sjekke nyre og leververdier, og blodprøven så
fin ut, kun litt mye sukker i blodet. Noe som kan stemme med at hun
gikk i sjokk. Omsider så får vi kontakt med henne,og hun reagerer
på det rundt seg.
Når hun har fått i seg nok væske,
tar vi henne med ut så hun kan tisse, og sjekke at nyrene fungerer.
Men Henny hadde ingen tanker om å tisse der, så vi bestemte at jeg
skulle ta henne med hjem,så vi pakket henne inn et teppe, og skrudde
opp varmen på bilen før vi kjørte hjem igjen. Vel hjemme, så går
vi ut i hagen og hun tisser masse. Hun er fremdeles veldig sliten og
påvirket av situasjonen, men legger seg til å sove blant masse
tepper og dyner.
Morgen etter er hun fremdeles dårlig,
litt slapp og sliten, men slimhinner er normale, så det kritiske er
over. Beinet er fremdeles dobbelt så stort. Hun blir med samboeren
min på jobb, så han kan holde øye henne og pleie henne.
Når jeg kommer hjem fra jobb, møter
jeg en helt annen hund. Hun har kviknet til veldig løpet av dagen.
Hun belaster beinet, og hevelsen er mye mindre, og hun er blid som ei
solstråle, slik hun pleier å være. Ser det på henne utover
kvelden at hun fremdeles er litt sliten, så vi sløver på sofaen
resten av kvelden.
Neste dag kan man nesten ikke se at hun
var så utrolig dårlig den kvelden. Hevelsen er så vidt synlig,og
hun virker til å være i kjempe form. Nå gjenstår det bare en ny
blodprøve , 14 dager etter bittet, for å se at lever og nyrer har
taklet dette greit. Men det ser veldig lovende ut akkurat nå :)
Vi må hvertfall belage oss på at det ikke blir mye stevner fremover på oss. Ønsker ikke å utsette Henny for så store smittekilder, etter så kraftig hoggormbitt, hvertfall ikke når hun ble så ufattelig dårlig.Og hun må nok bruke en del tid for å komme tilbake til den gode fysiske formen hun var i, før bittet.
Så denne sommeren blir det nok blodspor som blir vår treningsform, lydigheten får vi ta igjen litt senere.
Veldig kjedelig med denne situasjonen, men det viktigste er at hun forblir frisk :) Stevner og treninger blir det flere av. :)
Og så et bilde av de forferdelige dyra
Hoggormen kommer i flere farger dessverre